thssst

Lysten etter å skrive kom, men når jeg nå sitter her å skal få tankene nedskrevet, ser jeg ikke lenger poenget. Jeg ser faen meg ikke poenget i å sitte å skal skrive hvordan jeg har det nå. For det første: så er det kjett for andre å lese, og det gjør sikkert ikke saken noe bedre. 

For saken er den at jeg er temmelig lei. dritt lei. Dritt lei av å ikke ha trua på at jeg noen gang kommer til å få det noe særlig mye bedre. Har hatt noen mnd nå hvor jeg har vært i litt bedre form enn hva jeg var, men orker ikke en ny smell nå. 

Og hvis det er noen der ute som lurer; dette finnes ikke viljestyrt. En dag kan jeg føle meg superfjong, og veldig klar for det meste, en annen dag kan jeg nærmest ta livet av meg uten å tenke meg om flere ganger. 

I går var jeg ute å møte to venninner. Alt var bare superbra, og det var godt å pynte seg litt og ha det gøy. 

I dag er det på null igjen, og jeg orker ikke tanken på å stå opp flere dager. Verdens beste venner gjør ting bedre, og det at de er gode å snakke med og div hjelper, men er liksom ikke så mye å si. Er bare så innmari lei av livet. 

Jeg har det jo bra, er ikke det. Jeg holder med på det jeg elsker, tar bilder. Opptil flere ganger i uka, og jeg har valgmuligheter av alle slag ellers. Men jeg er så ufattelig sliten. Jeg er utslitt bare av å ha gått på butikken, eller å ha snakket i telefonen mer enn 10 min. 

Jeg vil sove, og jeg vil sove. Jeg vil liksom ingenting. Det er utrolig kjedelig, for jeg kunne ønske jeg klarte å nyte det herlige livet jeg egentlig har ! 

  - jeg fikk besøk av beste sis ! 

<3

og av Mariamor ! <3

kjøpte årets første julegave

jeg jobbet noen dager i parken 

jeg tok joinet ada på skolen

jeg og camilla hadde en syk skoledag

smoothieholiker

nok å gjøre

<3

heidi tok seg en spontan tur på pommes frites

møte med Vilde <3

nsb med ingeborg

japanphoto 

<3

lykke

ikke riktig gode

vi slakkern på skolen

Det var litt av oktober utenom det fotografiske. Tror kanskje jeg skal legge ut oktober i mer fotografisk stil i morgen. 

GOD NATT !! :) 

Må bare få ut litt tanker, frustrasjon, irritasjon og resten av rekka. 

Ting går imot. En 17 år gammel jente, skal ikke holde på å sovne stående etter 12 timers søvn. Hu skal heller ikke måtte legge eller sette seg å slappe av etter å ha gått ut en tur med søpla. Når det da er 14 gjøremål hjemme etter en 8-timers arbeidsdag, kan det bli et evigvarende prosjekt å bli ferdig med klargjøring til besøk og fotoshoot her hjemme, når man må legge seg 5 minutter mellom hver ting man skal gjøre. 

I dag har vært en dag der nakken min har vært en ren pine. Jeg har stått å ryddet lager med tårer i øynene, fordi jeg vil hjem å legge meg. 

Når jeg kommer hjem etter nok en depressiv dag, strømmer tårene på kveldene er tilbake - slik de var den verste perioden. Med andre ord; nå er det igang igjen.

Legetime er bestilt, men mer må til nå. Får ikke jeg vridd om tankene mine nå, blir det fort verre - det orker jeg rett og slett ikke, igjen !

For meg er hverdagen blitt en utfordring å takle nå. Slik skal det ikke være, det er det som gjør det så leit. Bare å svare på en mld, er krevende - ikke enklere heller å ta telefonen.

Må bare få ut litt nå, rett og slett. Accept or not ! ´feels like a death life

Før jeg skriver noe mer må jeg få linke til Donnaogsara ! De har så mange skalige og bra innlegg der de legger frem sine meninger om temaer som er veldig aktuelle blant ungdom og de presenterer stoffet sitt på en måte som gjør at folk bør sette av tid til å lese det de skriver om. 

Temaer som har vært skrevet om er blant annet hva som gjør en glad, at vi som mennesker aldri blir fornøyde, privatliv på facebook, takknemlighet, om å vente på lykken, søvnproblemer, ensomhet, mobbing og ambisjoner. 

Jeg får ikke nok av disse innleggene. Jeg ser med enig i det meste av meningene dems om sakene, og føler de treffer meg veldig. 

Personlig er jeg utrolig sliten om dagen. Jeg er på en vei nedover igjen, men prøver å utsette denne perioden med å gjøre masse sosialt, og kun gjøre det som gleder meg. 

Men i selv om ting jeg finner på er veldig veldig koselig, blir jeg mye fortere sliten enn hva jeg har blitt før. I dag har jeg hatt superkoselig besøk av folk som bygger meg opp og som jeg også vil være der for. Koselig snakk og litt å spise. 

Alikevel har jeg nå symptomer på både det ene og andre, men i natt skal det soves lenge før det er nye uke. Jeg vurderer å kutte ut facebook denne uken. Det blir så nok. Det tar uttallige timer og mye energi - faktisk.

Mulig jeg dropper facebook, blogg og div nå for å kvikne til igjen, men vi får se !

GOD UKE ! 

Da har jeg mekka på bloggen, fordi jeg har et stort personlig behov for å dele tankene mine og andre ting som inspirerer meg.

Rebecca tester ut selvskading på Norstat

Thea og Ina på nye eventyr

Måtte ta bilde av alt vi fikk med oss gjennom kiwibutikken uten handlekurv

Brownieskos med anette 

Interiør og jobbing. Fine kåken til anette til venstre, koselig der 

Denne bloggen veit jeg ikke helt hva jeg gjør med, om den bare blir stående, om jeg fortsetter å skrive om livet mitt generelt her eller om jeg gjør det på blogspot elllr wordpress.

I hvertfall har jeg nå fått meg blogg, som er for bildene mine, kom gjerne etter, å les den bloggen.

Her er den nye bloggen !

Hvordan skal man uttrykke seg på nett mon tro, uten å si for mye ? Må vel finne en balanse har jeg hørt, så prøver det.

Etter en litt lengre periode med den følelsen at man er en dritt som blir slengt rundt, har jeg nå klart å se såvidt noe positivt i det her.

Det er små ting som gjør at man kan gjøre dagen til medmennesket 10 ganger bedre, eller for all del motsatt. Det er ikke så mye som skal til for å glede meg. Men noen bittesmå overraskelser, som for meg er uventet, letter dagen, virkelig. Vanskelig å ordlegge seg, sorry..

Føler det blir mye sutring om det aldeles tragiske livet mitt her på bloggen, men det er så frivillig å lese !!

De man trenger å snakke med når man er litt nede, er de man har respekt for, det gjelder i hvertfall meg. De som har vist meg at de også respekterer meg for den jeg er, og som viser at de vil andre godt. Det er de jeg kan snakke med. Ikke de som spør kun for å få greie på mer, og ha mer å gå å snakke om. Ikke de som spør for å kun late som de bryr seg for å skal føle seg viktige i mitt liv.

Men de som faktisk unner andre å ha det godt. De som tenker på andre og de som trosser vær, vind og helse for å slå av en prat.

Det handler om å se hverandre. Det handler om å være oppmerksom på de rundt seg. Rett og slett ha øynene åpne.

De jeg her har prøvd å vise at jeg verdsetter så høyt, håper jeg skjønner det for dere har nevnt dere er innom bloggen og følger med.

Jeg er så glad for det livet jeg har, sånn egentlig. Det tror jeg alle er, men man finner det som ikke er fullt så bra, og har fokus på det.

Jeg er glad for at jeg lever med de menneskene jeg gjør, jeg er glad for jeg har en jobb å gå til, jeg er glad for at jeg har en skole å gå på, og jeg er glad for alle mulighetene jeg har.

Men det man ofte kan tenke er jo:

Jeg er så oppgitt over de som ikke bryr seg, jeg er så lei av jobben - vil ha fri, jeg skulle ønske jeg hadde fri fra skolen i mårra og jeg har ikke noe å gjøre, ser dere forskjellen?

Om karakterer ikke er så gode på skolen, så man ikke se det som verdens undergang. Ingen har dødd av det, og man kommer seg greit igjennom, uansett -sånn er det bare.

Det samme gjelder alt annet også - har jeg funnet ut. Det gjelder bare å holde seg positiv og se en god utvei, noe som alltid finnes, mener jeg.

Nok skriving for i dag. Måtte bare ha ut litt av det jeg går å tenker på støtt og stadig for tiden (bedre sagt alltid).

Dag med Anette, bilder sier mer enn ord !

Nå er det skriving av logg, så er det natta.